Mea Maxima Culpa

Wednesday, June 14, 2006

Gud var der

Vi hadde en middels fuktig, hyggelig kveld på byen.

Nærmere bestemt var vi på The Dubliner som uten tvil er blant Oslois beste pub'er.

- Geniale folk
- Geniale ansatte
- Oslos beste fasiliteter for røykere, spesielt på vinter'n
- Irsk øl, tappet riktig. Selv sverger jeg til Guiness selv om hverken Newcastle Brown Ale, eller Kilkenny's er til å forakte.
- Utestedet i Oslo med best vibber, må bare oppleves :-)

Eneste nedturen for en fattig jævel for meg er at halvliter'n koster over 60 spenn, og selv for en feminist som meg (vi gutta kan vel også være feminister) blir det rett og slett bare feil å bestille half-pint.

Anyway.
Utpå kvelden ettersom det ble stadig fuktigere, og live-musikken tok mer, og mer av kom det en fyr med sekkepiple (ahh, tidenes feteste instrument, håper folk har hørt Boston-bandet "Dropkick Murphys).

Det ble spilt en del gamle Irske svisker, og folk sang med nå og da. Plutselig hoppet en sjarmerende middelaldrende kvinne opp og spurte om han kunne spille Amazing grace.

Fyren satte i gang, og med ett ble hele pub'en stille, folk reiste seg opp, og de fleste sang med. Plutselig var Gud til stede, og de fleste så fuktige ut i øyekroken, andre strålte av en viss spesiell glede.

Mitt iblant oss vanlige dødelige med øl som sakrament, og røyk som det vi samles om som felleskap åpenbarte Gud seg sterkere enn i de fleste kristiliøse sammenhenger.

Mon tro om ikke Jesus trivdes bedre blant latteren, og åpenhjertigheten uten hykleri på The Dubliner, enn hos noen up-tight religiøse, dobbeltmoralske bærere av verdens moral og verdighet.

Mon tro om han ikke idag var syndere, skyldneres venn. Mon tro om ikke felleskap, gjestfrihet, og nåde stiller i en helt annen dimensjon i Jesu hjerte smålig, ytre moralsk "renhet".

Mea Maxima Culpa

Jeg har nå startet denne bloggen fra et slags behov for å kunne være en anonym røst i villmarken. Litt blanding av Elling-poeten "E", og Johannes døperen ;-)

Ved min forsiktige start vil jeg sitere et av mine favorittdikt, som også er noe av selve grunnlaget for denne bloggen:

MEA MAXIMA CULPA
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:

”Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”

Hvem er et menneske som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er en sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!

Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om ”skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.

Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt.
Og hver en tøddel av den står ved makt.

Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!

Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

- Jens Bjørneboe