"Messiansk" kristendom

Vi ser i dag et nytt fenomen i skandinavia fra de gruperinger som har brukt svært mye tid på Israelsvennlighet.

De begynner å holde de jødiske høytider, feirer sabatt istedenfor oppstandelsesdagen (Søndag) tar i bruk jødiske sakramentale objekter som shofar, bønnesjal, syvarmet lysestake etc.

De avviser også kirkefedrene som de i større eller mindre grad oppfatter som representanter for en frafallen kirke.

Videre hevder de i større, eller mindre grad at kristus aldri tok et oppgjør med loven. Han fjernet bare loven som frelsesvei. (riktignok ser det også ut til at de mener du ikke skal håpe for mye på himmlen om du ser helt bortifra loven.)

Dette er for all del kun et marginalisert fenomen, selv om bevegelsen etterhvert kan telle opptil 1000 mennesker i Sverige.

Minst like interessant er det alikevel fordi en del pastorer, og kjente forkynnere har gått inn i deres rekker.

Bla. Lars Enarsom som er en relativt kjent forkynner over mange år, som leder organisasjonen "watchmen on the wall" som holder til i Jerusalem deler i stor grad deres tankegods, og hans organisasjon hadde felles sommerstevne med den mest ytterligående greninen av de nye "messianske" i Sverige.

Lars Enarson sender også ukentlig programmer på Visjon Norge, og Kanal10.

Også her i Norge ser vi så smått de samme tendenser.

F. eks Grethe Tangen Olsen i Exodus Nord som er blant de mest profilerte kristne israelsvennene i Norge gikk med en plakat under løvhyttefesten hvor hun bla om beklagelse for kirkemøtet i Nicea.

Det dukker også opp i Norge, som i sverige grupper som ønsker å søke tilbake til de jødiske røtter, og i langt større grad ønsker å holde seg til loven.

En slik gruppe kan man finne på nettstedet www.bibelensier.no

Andre som tendenserer er karmel-stiftelsen, og stftelsen "For Bibelen og Israel"

Jeg har lenge sett at dette må komme, og jeg har sett at kristne med bosted i Israel ofte har inntatt holdninger hvor de nærmest har sagt fra seg friheten i kristus for å bedre kunne bli godtatt av jødene som med god grunn har vært kritiske til kristendom.

Det skumleste her er ikke bare at fenomenet eksisterer. Det er så marginalt at det ikke er verdt allverdens oppmerksomhet.

Det skumle er at dette er en tendens hvor en langt større gruppe kristne er på vandring mot samme stup.

Noe annet som bør nevnes er at disse gruperingene må ikke forveksles med de messianske jødene, og deres menigheter.